Hvorfor gjemme bort JWOC?

Postet av Asle Jahren den 8. Jul 2008

Første gang publisert 8.juli 2008



Godt sportslig arrangement

Sportslig har de svenske arrangørene gjennomført et flott junior-VM. Gode startprosedyrer, gode løyper og ingen spesielle fordeler for seintstartende løpere. For o-sporten, som publikumsidrett og medie-magnet, har mesterskapet derimot, langt fra vært noen suksess. Arrangøren må totalt ha ignorert muligheten til å gjøre et slikt mesterskap til en publikumsopplevelse og reklamearrangement for sporten. Da vi kjørte inn mot Göteborg var det store plakater om Partille-cup i håndball og EM i golf i Stenungsund, men ikke et ord om JWOC 2008 noe sted.

Hemmelig sprint med svak speakertjeneste

Da vi skulle på det første løpet, sprinten, måtte vi lese innbydelsen til publikumsløpet for å finne ut hvor arenaen var. Så var det heller ikke mye publikum på dette arrangementet, selv om det gikk rett utenfor sentrum i Göteborg. I tillegg opplevde vi en svært svak speakertjeneste. Når det da heller ikke var mulig for publikum å se løperne i det hele tatt før i innløpet, ble det ikke spesielt publikumsvennlig. For den lille ullensakerkontingenten ble det likevel en positiv opplevelse, siden Silje klarte sølvet. Et stort lyspunkt var også en fantastisk dansk supportergjeng.

Uønsket under medaljeseremonien

Åpningsseremonien og medaljeutdelingen etter sprinten var lagt inne i fornøyelsesparken Liseberg, og dette virket lovende. Men heller ikke med dette utgangspunktet klarte arrangøren å lage blest om junior-VM. Tilskuerkapasiteten ved scenen var akkurat så stor at utøverne fikk plass, publikum var det ikke plass til. Det var nesten ikke mulig å få tatt bilder av medaljeutdelinga engang. En liten halvtime før hadde Wenche Myhre avsluttet en konsert som samlet flere tusen tilhørere på den store scenen i parken, men likevel var det knapt én av de besøkende i parken som fikk med seg at jr-VM hadde sin åpningsseremoni like ved siden av. Det var pussig å måtte betale 70 kr pr.person for å komme inn i parken, og så føle seg totalt uvelkommen til premieutdelinga, der vår utøver skulle få tildelt sin første individuelle VM-medalje.

Bot på parkeringsplassen til JWOC

Vanskelighetene med å finne arenaene fortsatte også på mellomdistansen, og på kvalifiseringen ledet merkingen inn på en parkeringsplass der man måtte betale parkeringsavgift i en automat i det innerste hjørnet. Dette var det svært vanskelig å få med seg når man fulgte arrangørens merking, og de fleste tilskuerbilene måtte tåle 400 kr i parkeringsbot. Vi ble så møtt av en arena der gresset ikke var nyslått, og der man måtte passe seg for brennesle. Speakertjenesten tok seg litt opp, men manglet fortsatt mye fra standarden i de tre foregående jr-VM.

Mellomdistansefinalen samlet heldigvis en god del publikum, så det ble litt flere enn en godt forberedt dansk supportergjeng som laget stemning på arenaen. Det var blant annet en liten supportergjeng rundt hver norske løper, så det ble en god del norsk jubel å høre på samlingsplass også. Ingen publikumspost og svak speakertjeneste gjorde at vi, om vi skulle holde oss oppdatert, måtte ringe til noen som fulgte konkurransen online på nettet. Mot slutten av konkurransen sluttet speaker til og med å referere gode passeringene på radioposten, for å bygge falsk spenning for tilskuerne. Vi fikk bare opplyst at det var spennende, ingen tider.

27 grader og tomme for drikke

Også langdistansearenaen var langt bortimot hemmelig. Merkingen til løpet var unnselig og ikke et jr-VM verdig. Spenningen i løpet reddet stemningen på stadion denne dagen, som også manglet publikumspost og skikkelig speakerkvalitet. Heldigvis hadde arrangøren gjort en forbedring på resultattavlene ved at tidene på radiopostene ble hengt opp der. Dette kompenserte for at speaker bare unntaksvis ga oss passeringstider. Svake forberedelser fra arrangøren viste seg tydelig ved at de gikk tom for drikke for salg på samlingsplass, uten at noen kastet seg i bilen og skaffet mer.

Uthenging av andre nasjoner

Under stafetten manglet det riktignok publikumspost, men et langt og oversiktlig innløp og vekslingsfelt, gjorde at det var mulig for publikum å få oversikt. Ukas beste arena. Frustrasjonen blant tilskuerne ble likevel stor, da arrangøren gjorde det umulig å fotografere startfeltet, annet enn bakfra. Tilskuere som ikke forsto svensk, eller ikke ville forstå, trosset likevel arrangøren, og det førte til en del nedtråkket åker og unødvendig munnhuggeri. Litt forhåndsplanlegging og smidighet fra arrangøren hadde gjort seg.

Selve speakertjenesten var ikke så verst under stafetten, men en av årsakene til den svake speakertjernesteten dagene før ble kanskje blottlagt. Da alle på stadion satt og ventet på forvarslet på siste etappe på damestafetten, sa speaker at et lag var varslet alene. ”Og det er ” fortsatte han, også nevnte han en av VM’s svakeste nasjoner. Dette bare for å ”skremme” de svenske tilskuerne litt. Med så liten respekt for de løperne som ikke kjemper om gullet, er det ikke rart at vi gjennom uka opplevde at de færreste løpere ble klokket i mål, og at mellomtidene var noe speaker holdt for seg selv, dersom det ikke gjaldt medaljemuligheter eller svensker.

Håper på bedre forhold for publikum i Italia 2009

Det er for seint å komme med gode råd til de svenske arrangørene. Det er sikkert mange år til JWOC igjen skal gå i Sverige. Dessuten finnes det sikkert mange i Sverige som kan mye mer enn meg om behandling av publikum og media. Det er bare å se til arrangørene av Tiomila. Et håp har jeg likevel, og det er at IOF tar sterkere kontroll over framtidige JWOC, slik at JWOC fortsetter å være den publikumsfesten det har vært i Sveits 2005, tildels i Litauen 2006 og i Australia 2007. Håper også at italienerne, som skal arrangere i Dolomittene neste år, tar en tur til Ticino og henter erfaring fra dem i tillegg til den lærdommen de har tatt ved å være tilstede under dette jr-VM’et.

Kost meg som tilskuer

Det høres sikkert ut som jeg har hatt en forferdelig uke i Sverige, men det er ikke tilfelle. Jeg hadde gjort grundig forarbeid på internett før jeg reiste fra Norge, og visste nøyaktig hvor samlingsplassene lå, selv om dette to dager førte til at jeg kom fra motsatt kant enn det arrangøren hadde lagt opp til. Ikke fikk jeg parkeringsbot heller. Jeg har kost meg over strålende prestasjoner, og utnyttet de passeringstidene speakeren ga meg til å skape meg et bilde av det som foregikk i skogen. I tillegg hadde jeg egen stoppeklokke og egne notater, som gjorde det spennende å følge med. Jeg har gledet meg over store idrettsprestasjoner fra svensker og ungdommer fra mange andre nasjoner, og har hatt ei fantastisk uke på samlingsplass. Løpere som Johan Runesson, Erik Sagvolden, Stepan Kodeda, Jenny Lönnkvist, Karine D'Harreville og Siri Ulvestad for å nevne noen, gjorde tilstedeværelse til en opplevelse i seg selv. Men JWOC behøver vel ikke være så hemmelig at det bare er for menigheten?




Kommentarer

0 Kommentar

Logg inn for å skrive en kommentar.